Hvilket språk snakkes i Montenegro?

Historien til ethvert språk er kompleks og interessant, men historien til statsspråket i Montenegro kan betraktes som en av de mest uvanlige. Montenegro er et lite land ved kysten av Adriaterhavet med en befolkning på litt over 600 000. Denne republikken ble uavhengig først i 2006, selv om den er nevnt i middelalderkrøniker.

Fra 1946 til 1992 var landet en del av Jugoslavia, deretter til 2006 - inn i statsunionen Serbia og Montenegro. I 2006 løsrev Montenegro seg fra unionen og ble en uavhengig stat.

Det statlige nasjonalspråket i republikken er anerkjent montenegrinsk... I kjernen er det en av dialektene til det serbokroatiske språket. Denne dialekten fikk navnet Iekava-Shtokava og hører sammen med serbisk, kroatisk, bosnisk til de sørslaviske språkene i den vestlige undergruppen.

Striden om hvilket språk som vil bli anerkjent som det offisielle begynte i Montenegro på slutten av 90-tallet og ble spesielt akutt i 2007. Før det var statsspråket serbisk. Spørsmålet om statsspråket var mer politisk enn språklig. Det montenegrinske språket fikk status som et offisielt språk først i 2011 og ble kalt montenegrinsk etter internasjonale standarder. Det er derfor, ifølge resultatene av folketellingen for 2011, bare 37 % av innbyggerne anerkjente det montenegrinske språket som sitt morsmål.

Hovedforskjellen mellom det montenegrinske språket og serbisk er uttalen av vokaler og stavemåten deres - på serbisk er det vanskeligere, og på montenegrinsk - mykt. Dette gjelder spesielt for lydene [e] og [je], det vil si at formen [uje] er mer vanlig, lik den gammelkirkelige slaviske "yat". I den daglige versjonen er dette mer karakteristisk for de sørlige regionene av landet, mens i de nordlige regionene blir dialekten tøffere.

Det montenegrinske vokabularet inneholder ord fra alle nært beslektede sørslaviske dialekter. Det er originale ord, men det er ikke nok av dem for å kunne snakke om noen kardinalforskjeller. På grunn av denne blandingen av dialekter anser lingvister at montenegrinsk er relativt nytt. Ustabiliteten til språklige normer lar oss si det det litterære språket i Montenegro har ennå ikke blitt dannet, visse språklige normer eksisterer bare for offisielle dokumenter.

Det skrevne montenegrinske språket har et annet uvanlig trekk - i det Kyrillisk og latin brukes like mye, selv om det latinske alfabetet de siste årene har blitt stadig mer brukt i offisielle dokumenter, noe som tydeligere formidler fonetiske forskjeller. I litterær skapelse eksisterer det ennå ingen begrensninger.

Alle slaviske språk har felles røtter, derfor ligner de på mange måter hverandre. Det montenegrinske språket er intet unntak. Det russiske språket og montenegrinsk har mange fellestrekk. Noen ord er enten like, eller svært like, eller forståelige: ja - "ja", nei - "nei", god ettermiddag - "godt er gitt", godt - "godt", sjøfisk - "sjøriba", by - "hagl".

Turisme og rekreasjon i Montenegro blir mer og mer populært blant russerne. Innbyggerne i landet behandler russisktalende turister veldig varmt, mange montenegrinere kjenner og forstår russisk, spesielt de som er nært knyttet til reiselivsvirksomheten av arten av deres aktiviteter: guider, hotellpersonale, selgere, servitører.

Pekere, skilt, informasjonstavler, menyer i restauranter er ofte duplisert på engelsk og russisk, så det er ganske enkelt å navigere her.... Det er bedre å stille et spørsmål til forbipasserende på russisk. Ikke alle innbyggere kan engelsk.

Når du skal på tur til Montenegro, selv om du ikke ønsker å lære språket, må du kjenne funksjonene til det. Noen ord, til tross for likheten med russisk, har en annen eller til og med motsatt betydning. For eksempel betyr den vanlige "rettigheten" på montenegrinsk "direkte", den russiske "galningen" betyr "underskudd", og "skam", "skam" betyr teater. Ordet "diaré", som er vanskelig for russerne, er "stolthet" for montenegrinerne, så det fornærmende for det russiske øret "jeg selv er en diaréjente" på montenegrinsk har en helt positiv betydning - "Jeg er en stolt jente ".

Det kjente ordet "pølser" høres morsomt ut for en reisende som snakker russisk. I montenegrinsk er det "pepperrot".Det russiske verbet i imperativ stemning "vi skal" betyr ikke i det hele tatt en invitasjon til en tur, det betyr "jeg spiser", og "å spise" er ikke en invitasjon til et måltid, men et tilbud om å "prøve" eller "prøve".

Noen flere uvanlige leksikalske betydninger:

• "Jeg er selv skadelig" - jeg er god, snill, verdig;
• "Klubb" - dybde;
• "Lyubitsa" er en bille;
• "Maken" - livet;
• "Safekeeping" - mat;
• «Kunst» er erfaring;
• "Cookies" - stekt kjøtt;
• "Komfort" - sikkerhet;
• "Sikkerhet", "sikkerhetstjeneste" i inskripsjonene på uniformen til sikkerhetsoffiserene vil se ut som Obezbedenje.

Du kan komme i en vanskelig situasjon ved å bruke de kjente ordene «matches» og «chicken». De er konsonante med den montenegrinske grove betegnelsen på mannlige og kvinnelige kjønnsorganer, med andre ord, russisk mat. Selve fjærfeet skal kalles "kokoshka" og kyllingkjøttet "pilachekjøtt" eller "pilatina".

Ethvert språk er originalt og uuttømmelig, noen ganger skjuler til og med tilsynelatende forståelige setninger en helt annen betydning. Men i enhver vanskelig situasjon er det nødvendig å forbli vennlig og rolig, å bli veiledet utelukkende av sunn fornuft. Et åpent smil, uttrykksfulle gester og intonasjon kan hjelpe.

Det finnes mange metoder for å lære fremmedspråk. Men, forbereder du deg på en kort tur, vil du egentlig ikke bruke tid og energi på dette, og dette er helt unødvendig. Montenegrinsk er fortsatt ikke internasjonal engelsk. For de som hele tiden skal bo i Montenegro vil kunnskapen om språket komme gradvis, forholdet mellom russisk og montenegrinsk spiller en betydelig rolle her. Men for konstant og kortsiktig kommunikasjon vil kunnskap om de mest brukte ordene og uttrykkene være svært nyttig.

Teknikken ble kalt "språkmatrise". Dens essens er som følger.

• Går fra enkelt til komplekst. Først studeres de enkleste og nærmest det russiske språkets ord, setninger, setninger og korte tekster, deretter blir oppgavene mer kompliserte.
• Deretter må du aktivere lydopptak og lytte til språkmateriale.
• Uten å referere til den trykte teksten, prøv å forstå med gehør hva som diskuteres, fremhev individuelle fraser, ord... Det er verdt å gjenta å lytte til det ser ut til at hele essensen av teksten er klar.
• Åpne skrevet tekst, les høyt og lytt til lydopptaket samtidig, sammenligne funksjonene til uttale og staving. På dette stadiet bør ikke oversettelse behandles på dette stadiet.
• Åpen oversettelse og kontroller riktigheten av uavhengige gjetninger.
• Lytt til og snakk høyt lydopptaket flere gangerhuske den riktige oversettelsen.

Denne metoden lar deg gå gjennom alle stadier av trening til enhver ledig tid: på veien, når du gjør husarbeid, på tur. Flere repetisjoner og en bevisst tilnærming vil tillate deg å huske språkmaterialet fast og lenge. En liten parlør, inkludert de vanligste ordene og uttrykkene, vil også hjelpe i kommunikasjonen.

For hvordan de sier i Montenegro, se nedenfor.