Alt om rekkene til elektrikere

I prosessen med å velge sitt fremtidige yrke, blir mange ledet av en slik karriereindikator som etterspørselen og relevansen til spesialister innen et bestemt felt i det moderne arbeidsmarkedet. I løpet av de siste årene har de såkalte blåsnippyrkene blitt mer og mer populære, som faktisk er mer forbundet med anvendelse av spesifikke praktiske ferdigheter enn med besittelse av en viss mengde teoretisk kunnskap. I dag i artikkelen vår vil vi snakke om profesjonen til en elektriker, og også finne ut hvilke kategorier av disse spesialistene som finnes.

Arbeidet til elektrikere er knyttet til drift av forskjellig utstyr (for eksempel strømmålere, relébeskyttelse, kommunikasjon, alarmer og mye mer). Yrket er vanligvis klassifisert som en arbeider. Generelt sett dukket behovet for slike spesialister først opp på slutten av 1800-tallet. Dette skyldtes den aktive utviklingen av elektroteknikk og de viktigste oppfinnelsene for moderne mennesker av Edison, Despres, Tesla. Men selv i dag er fagfolk på dette feltet fortsatt relevante i personalmarkedet.

Stillingsbeskrivelse spesialist, pliktene til en fagperson som han skal utføre til daglig, samt de teoretiske konseptene som han må kjenne til og praktiske handlinger som en elektriker må kunne utføre, avhenger av hvilken faglig rangering den ansatte besitter. Følgelig vil arbeidsgiverens krav endres når du bekrefter en høyere kategori. Generelt er all informasjon om arbeidet til en spesialist i drift av distribusjonsnett detaljert i ECTS.

La oss vurdere hovedbestemmelsene i stillingsbeskrivelser for spesialister i forskjellige kategorier.

En spesialist i den andre kategorien utfører følgende arbeidsoppgaver:

• enkel reparasjon av elektrisk utstyr (i dette tilfellet, selv et så enkelt arbeid, utfører en nybegynnerelektriker oftest ikke uavhengig, men under tilsyn av en erfaren og profesjonell);
• utføre rengjøringsarbeid ved bruk av spesialdesignet trykkluft;
• skjøteledninger (og i dette tilfellet skal spenningsindikatoren ikke overstige 1000 V);
• reparasjon av ulike kraftverk;
• drift av spesialverktøy og utstyr;
• gjennomføring av enkelt rørleggerarbeid og lignende handlinger.

I dette tilfellet inkluderer de obligatoriske kompetansene til en elektriker:

• utformingen av en rekke elektriske motorer og generatorer;
• grunnleggende rigging;
• skjøtemetoder;
• eksisterende typer elektriske materialer, så vel som deres egenskaper;
• regler for drift av arbeidsutstyr.

Oppgavene til en elektriker i tredje kategori inkluderer:

• arbeid på kraftverk av ulike typer, forutsatt at de er helt frakoblet spenningen;
• endring i belastningen av elektrisk utstyr i et bestemt område;
• arbeid med beslag som ikke tilhører eksplosivkategorien;
• drift av vindkraftverk, hvis kapasitet ikke overstiger 50 kW;
• reparasjon av elektrisk utstyr, som inkluderer montering og demontering, samt justering (disse arbeidene utføres av en spesialist ikke uavhengig, men som en del av et team);
• implementering av riggearbeid ved hjelp av løfteutstyr av forskjellige typer;
• ledninger (ikke selvstendig, men sammen med andre spesialister) og annet arbeid.

For å utføre sine arbeidsoppgaver må den ansatte ha spesialkunnskaper som:

• detaljerte egenskaper for elektriske isolasjonsmaterialer;
• konvensjonelle symboler på terminalene til utstyrsviklingene;
• metoder for å endre kabler som er preget av høy spenning;
• det grunnleggende om funksjonen til elektriske motorer, oljebrytere;
• måter å fikse problemer i det elektriske nettverket på.

Hvis en spesialist har den fjerde kategorien profesjonalitet, har han rett og evne til å utføre følgende funksjoner:

• justering av elektriske enheter (under veiledning eller tilsyn av en mer erfaren elektriker);
• verifikasjonsarbeid i forhold til utstyret til elektriske stasjoner;
• justering av utstyr for ulike typer signalering;
• drift av strøm og belysning elektriske enheter;
• installasjon av fluorescerende kretser;
• fjerning av feil i elektrisk utstyr;
• gjennomføring av oppgaver på grunnlag av tegninger og diagrammer spesielt utformet for disse formålene.

I dette tilfellet må elektrikeren vite:

• grunnleggende bestemmelser for elektronikk;
• utformingen av elektriske motorer av forskjellige kategorier og modeller;
• det grunnleggende om gjeldende beskyttelseskrets;
• regler for bruk av relébeskyttelse;
• regler for bruk av kontroll- og måleutstyr.

Stillingsbeskrivelsen til en elektriker i 5. kategori inkluderer følgende oppgaver:

• justering av høyspentenheter, hvis spenningsindikator ikke overstiger 15 kV;
• reparasjonsarbeid i forhold til automasjons- og telemekanikkenheter;
• arbeid med kraft- og lysinstallasjoner, som har komplekse koblingsordninger;
• justering av kabelnettverk (forutsatt at spenningsindikatoren deres overstiger 35 kV);
• balansering av rotorer;
• justering av utstyr for tørke- og vakuumovner;
• installasjon av automatiske elementer i stålovner, valseverk med mer.

For riktig utførelse av oppgavene beskrevet ovenfor, må spesialisten blant annet ha følgende kunnskap:

• prinsipper for telemekanikk;
• andre relevante tekniske forskrifter;
• diagrammer av ulike elektriske motorer;
• testteknikker for kabelnettverk;
• den interne strukturen til en rekke elektriske apparater.

Elektrikere i sjette kategori i prosessen med arbeidet er ansvarlige for utførelsen av mange oppgaver, blant dem:

• vedlikehold av nettsteder og verksteder, som er preget av spesielt komplekse bytteordninger;
• tilpasningsarbeid i forhold til eksperimentelle ordninger for teknologisk utstyr;
• verifikasjonsarbeid angående nøyaktigheten av driften av instrumenttransformatorer;
• omfattende testing av elektriske enheter;
• vedlikehold av elektriske impulsinstallasjoner;
• arbeid med elektriske opptakere;
• demontering av kabelledninger i spesielle rørledninger.

I dette tilfellet må den ansatte nødvendigvis ha følgende sett med kunnskap:

• grunnleggende funksjon av høyfrekvent blokkeringsbeskyttelse;
• detaljer om selen likeretterkretser;
• sikkerhetsregler;
• intern struktur av ignitron sveisemaskiner med elektronikk;
• metoder for å sette opp automatiske kontrollkretser og mange andre.

Elektrikere som har fått 7. klasse utfører følgende grunnleggende arbeidsoppgaver:

• reparasjon av elektrisk utstyr av forskjellige typer, hvis spenningsindikator er i området fra 25 til 35 kV;
• drift av belysningsutstyr, som er preget av komplekse bytteordninger;
• justering av teknologisk type sveiseutstyr;
• arbeid med de nyeste og mest erfarne modellene av elektriske enheter;
• testarbeid i forhold til instrumenttransformatorer;
• diagnostisk arbeid for utstyret til transport- og teknologikjeden;
• komplekst justeringsarbeid i forhold til fjernsignalutstyr.

I dette tilfellet må spesialisten ha følgende faglige kunnskap:

• industriell elektronikk (grunnleggende);
• intern struktur av mikroprosessorenheter;
• metoder for utvikling og opprettelse av kontrollsystemer basert på mikroprosessorteknologi;
• metoder for å introdusere teknologiske og testprogrammer i bruk;
• metoder for primær og sekundær svitsjing av komplekse koblingsutstyr.

Denne kategorien regnes som den høyeste, henholdsvis de spesialistene som har den er tildelt de mest komplekse og komplekse oppgaver. Blant dem:

• vedlikehold av komplekse beskyttelsesordninger, automatisering, telemekanikk;
• verifiseringsarbeid angående riktig funksjon av unike modeller av elektrisk utstyr;
• utvikling og opprettelse av kretser på integrerte og logiske elementer;
• justering av utstyr i spesielt komplekse eksperimentelle ordninger for teknologisk utstyr;
• bruk av spesialdesignet datautstyr i løpet av arbeidet;
• drift av elektroniske kretser av inverter sveisekilder;
• korrigering av eksisterende teknologiske programmer.

Den nødvendige mengden nødvendig teoretisk kunnskap inkluderer:

• konfigurasjonsalternativer for recuperative omformere;
• blokkskjemaer av telemekanikkkomplekset;
• metoder for testing ved introduksjon av komplekst eksperimentelt utstyr i bruk;
• instruksjoner for reparasjonsarbeid av automatisering som inneholder integrerte mikrokretser;
• metoder for innstilling av systemer for konverteringsteknologi.

For å få adgang til arbeidet til en elektriker, må du skaffe en passende videregående spesialisert utdanning ved teknisk skole eller høyskole. Da må du bestå spesielle kvalifiserende eksamener, og først da kan du begynne å jobbe direkte. Utdannelsestiden er 3 år.

Dessuten til og med etter å ha mottatt grunnutdanning er det nødvendig å hele tiden utvikle seg faglig. Så profesjonen til en elektriker har en klart definert kapasitet, den maksimale kategorien er 8. For å øke kategorien og få et tilsvarende sertifikat, må du bestå en sertifiseringseksamen. Detaljer om hvilke kategorier av elektrikere er beskrevet i den enhetlige tariffguiden.

Etter endt utdanning kan en ung spesialist regne med ansettelse i en stilling junior ansatt, assistent eller trainee... Samtidig, med tilegnelse av nødvendig yrkeserfaring, samt praktiske ferdigheter, kan man regne med karriereutvikling og som et resultat en økning i lønn.