Alt om alpehornet

Mange moderne musikkinstrumenter har vært kjent i lang tid. Men ikke alle instrumenter klarte å beholde sin identitet og lydegenskaper. Hyrder har ikke brukt alpehornet på lenge, og signalet om hjelp kan gis på andre kjente måter. Men han regnes med rette som et symbol på landet sitt og en del av dets historie.

Alpehornet eller, som det også kalles, Alpehornet er et blåseinstrument på opptil 5 meter. Dette er et slags gammelt sveitsisk symbol som opprinnelig fungerte som et emne for overføring av militære signaler. Detaljer om hans sanne opprinnelse er ukjent, men det antas at hans hjemland er i Asia.

Fjellgjeterne brukte alpehornet til kommunikasjon. Med hans hjelp tilkalte de flokker og informerte landsbyboerne om farene. En rolig melodisk lyd betydde trygghet; en skarp intermitterende advarsel om en forestående katastrofe.

De første kildene som beskriver eksistensen av alpehornet dateres tilbake til 1555. Den berømte naturforskeren Konrad Gessner, etter å ha sett et horn i Alpene på Pilatesfjellet, snakket om det i sitt arbeid. EN en av graveringene fra 1754 viser en gjeter med alpehorn og kyr som klatrer i de høye fjellskråningene.

På begynnelsen av 1800-tallet begynte man å produsere ost på melkebruk, og ikke i Alpene. Bruken av smia var ikke lenger så nødvendig. Om ham har ikke blitt hørt på flere år. På 20-tallet av 1800-tallet bestemte Niklaus von Müllen seg for å gjenoppta produksjonen og etterspørselen etter alpokroner.Han samlet de beste utøverne av Grindelwald, og nå har hornet ikke bare blitt et kommunikasjonsmiddel, men et fullverdig musikkinstrument.

Johann Brahms skrev den musikalske delen for alpehornet i 1868 og inkluderte den i sin første symfoni.

Over tid ble alpehornet et lokalt landemerke og symbol på Sveits.

I gamle dager ble hornet laget av gran som vokste i fjellet. På grunn av dette var formen opprinnelig buet. Stammen ble saget i to deler og hulet ut innvendig med meisler. Deretter ble halvdelene forbundet med vierkvister, pakket inn med hyssing og pakket inn i bjørkebark eller kirsebærtrebark. Etter det bandt de dem igjen med hasselgrener eller en klut smurt med harpiks.

Et moderne horn er laget med samme teknologi, men det brukes forskjellige tresorter. Nå er hornet sjelden komplett, vanligvis er det satt sammen i deler. Nylig begynte de å bruke et eget munnstykke, som festes allerede under spillet.

Vanligvis endrer musikkinstrumenter seg over tid. De vil bli forbedret avhengig av hvor praktisk spillet er for utøverne. Alpochron har etter så mange år beholdt sin identitet. Den kombinerer lydene fra både messing- og blåseinstrumenter.

Siden alpehornet ikke har hull for fingre og alle slags ventiler, kan det brukes til å lage en skala kun fra naturlige lyder. Antallet lyder er lite, og de er med store intervaller mellom seg.

Lydskalaen til alpehornet ligner den til en naturlig pipe. Hovedtrekket er den "urene" tonen "F", den lyder i området mellom "F" og "F skarp". Denne tonen brukes i eldre sanger.

Lyden av dette instrumentet kan høres i forskjellige folkloreprogrammer og show.

Det er et spesialskrevet repertoar for hornet, som hovedsakelig fremføres av:

• Leopold Mozart "Pastoralsymfoni for alpine horn og strykere", 1755;
• Jean Detwiler, Konsert for Alpehornet, 1971;
• Ferenc Farkasha "Concertino rustico for alpint horn og strykere", 1977.

Nå rundt om i verden er det rundt 2000 mennesker som eier kunsten å spille alpehorn. Den spilles av hvert medlem av Swiss Yodeler Association. Musikalske komposisjoner fremført på Alpochrone kan høres under Swiss Yodling Festival eller i parader organisert av Swiss Traditional Costume Association, samt på International Alpochrone Festival i Nanda.